Arkitekt | Energirådgiver

Prosjektene vi jobber med skal tilføre en merverdi for folk og sine omgivelser, samtidig som de er skånsomme mot natur og klima. Vi jobber med både små og store prosjekter, nye og gamle, men vi mener at forvaltning og videre bruk av det eksisterende – med dets iboende kvaliteter – gir en vinn-vinn-situasjon for både mennesker og natur. Å bevare og videreutvikle eksisterende bygg handler ikke bare om bærekraft, men også om å skape gode steder tilpasset alle årstider.

Kontoret har kompetanse innen både arkitektur og energirådgivning. Vi bruker energirådgivningen for å forstå hvordan bygget fungerer. Slik får vi en helhetlig forståelse av bygningens dynamikk.

Energirådgivning er en måte for både dere og oss å få en bedre forståelse av hvordan bygget deres fungerer. Vi kartlegger dagens situasjon og foreslår tiltak for forbedringer. Sammen finner vi de løsningene som passer best for deres behov. Les mer om hva dette innebærer her:

  • Enebolig, flermannsbolig, sameier og borettslag

    Enten du har kjøpt ny bolig eller har bodd på samme sted i lengre tid, kan det være nyttig å forstå hvordan boligen bruker energi. Ved hjelp av simuleringsverktøy kartlegger vi dagens energibruk og synliggjør hva som kan prioriteres for å redusere energiforbruket og øke komforten. Vi foreslår konkrete tiltak tilpasset deres bolig, og vurderer disse i forhold til annet vedlikehold eller planer dere måtte ha. Målsetninger for rådgivningen kan for eksempel være å oppnå stabilt lavere energiutgifter, varig økt innekomfort, samt å undersøke muligheter for grønne boliglån og økonomisk støtte til tiltak fra blant annet Enova.

    Næringseiendom og offentlig bygg

    Et godt energimerke gjør energiutgiftene mer forutsigbare og gjør bygget mer attraktivt for leietakere. Det finnes flere støtteordninger og grønne lån tilgjengelig for rehabilitering. EU-taksonomien krever også at byggene dokumenterer god energimerking og tilpasses endringene som klimakrisen medfører. I komplekse prosjekter jobber vi tverrfaglig med eksperter på varme, ventilasjon og andre relevante fagområder.

  • En energirapport gir en grundig oversikt over dagens situasjon og energibruk i bygningen. Rapporten kartlegger materialer, orientering, tilstand, oppvarming og ventilasjon for å gi en status på energibruk og energimerking. Basert på denne kartleggingen kan vi foreslå tiltak som reduserer energibruken og forbedrer inneklimaet.

    Typisk innhold er:

    • Energimerke før og etter tiltak

    • Grunnlag for energimerke

    • Beskrivelse av bygget

    • Dagens energibehov

    • Anbefalte tiltak og lønnsomhetsvurdering

    • Energibehov etter tiltak

    • Evaluering mot tekniske forskrifter

    1. Ta kontakt for en uforpliktende prat. Sammen finner vi hva vi kan hjelpe dere med.

    2. Vi tar en befaring hos dere. Der ser vi på bygget og hører på deres erfaringer. Både hvordan dere bruker bygget, hva energikostnadene er og hva dere ønsker av forbedring vil vi gjerne høre litt om. Da får vi et godt bilde av bygget deres. Her er det en fordel om tegninger (plan, snitt og fasade) sendes over før befaring. Da kan vi sette oss inn i bygget på forhånd. 

    3. Send over tegningsunderlag. Hvis dere ikke har det, kan vi være behjelpelige med å få tak i det som trengs. Eventuelt måler vi opp på befaringen.

    4. Vi simulerer og finner gode tiltak, registrerer hos Enova og utformer rapport. Vi bruker bransjestandardprogrammet Simien og følger Norsk Standard.

    5. Etter avtale presenterer vi rapporten til dere. Her går vi gjennom funn og tiltak, og sparrer gjerne om budsjett, planlegging og rekkefølge på tiltak. Samtidig som vi presenterer rapporten tilbyr vi en gratis arkitekttime. Den kan fylles med det dere vil, men det kan være spesielt relevant å se på merverdien som kan hentes ut fra tiltak fra energirapporten. Vi snakker gjerne om eventuelle planendringer, interiør og innredning, fargevalg, utvidelser og landskap.

    6. Hvis det skulle være relevant, følger vi gjerne opp tiltakene fra rapporten, og kan bidra med arkitekttjenester, prosjektledelse, koordinering med håndverkere og lignende.

  • På første befaring danner vi oss et bilde av hva som er forventet fra dere. Med grunnlag i følgende energisimulering og befaring, lander vi normalt på tre-fire forslag til tiltak. Disse kan være ganske ulike, men er alle anbefalt til akkurat deres bygg. Typisk er det snakk om etterisolering, utskifting av vindu/dør, varmekilder og ventilasjon. Grunnlag og valg av tiltak går vi grundig gjennom sammen med dere når vi presenterer rapporten.

Energirådgivning er støttet av Enova, og her kan du få tilbake 5000 kr, eller 7500 kr dersom dere også gjennomfører en termografering. Det finnes også ulike støtteordninger avhengig av type bygg og tiltak som gjennomføres. Vi kan hjelpe deg med å navigere mellom disse ordningene. Eksempler på støtte fra Enova inkluderer tilskudd til energirådgivning, oppgradering av bygningskroppen, samt tilskudd til oppvarming og varmegjenvinning. Enova gir også støtte til energikartlegging for borettslag, sameier og yrkesbygg, samt forbedring av energitilstanden i boligselskap og yrkesbygg. Husbanken har tilskudd for forbedring av energitilstand, særlig for offentlige bygg. Ellers har ulike kommuner tilskuddsordninger, f.eks. støtter Oslo kommune utskifting av vinduer. 

Her er det altså en hel verden å manøvrere i, men vi hjelper til med å finne relevante tilskudd til ditt bygg!

  • Vi jobber nå med et skisseprosjekt for dette huset. Gjennom energirådgivningen ble vi godt kjent med bygget, og dette har gitt oss et solid grunnlag for videre arbeid. Målet er å optimalisere det eksisterende bygget ved å utnytte det som allerede er der på best mulig måte. En soveromsfløy og en fremtidig hybelleilighet etableres i en lite brukt kjelleretasje. I tillegg tegnes et plassbygget møbel i den luftige stuen, som deler rommet inn i flere funksjonelle soner.

  • Energirapporten viser at bygget har energimerke G med et forbruk på 305 kWh/m². Etter en oppgradering kan man potensielt oppnå energimerke A med et forbruk på 75 kWh/m².

    En ung familie har nylig flyttet inn i et hus fra 1977, etter å ha bodd i en leilighet i Oslo. Huset har et bruksareal på 245 m², fordelt på en hovedetasje og en kjelleretasje. Familien ønsket å forstå hvor varmetapet oppstår, slik at de kan rehabilitere de rette bygningsdelene.

  • Energirapport viser dagens situasjon på energimerking E med 212kWh/m² og en mulig oppgradering på energimerking A med 95kWh/m².

    Concordbygget er et næringsbygg i Førde, like utenfor sentrum. Bygget er tegnet av A38 arkitekter og sto ferdig i 1989. Arkitektonisk er det et godt eksempel fra sin tid. Det er i stor grad bygget med solide og varige materialer, og har et stort potensial til en lengre levetid.  Bruken var opprinnelig tiltenkt kompetansesenter og ingeniørhøgskole.

    Arealet på 6200m2 er fordelt på to fløyer, forbundet av en sentral fløy. Fløy A består av tre etasjer, mens fløy B har to etasjer. Disse har vegger av sandwichelement i betong, samt dekker i betong. Den sentrale fløyen består av systemglass i både vegg og tak. Lite er gjort siden byggeår, all oppvarming er elektrisk. Vinduene er også fra byggeår. Tiltakene i denne rapporten går på varmekilde, ventilasjon, vinduer, vegger og belysning. 

  • Energirapport viser dagens situasjon på energimerking F med 250kWh/m² og en mulig oppgradering på energimerking B med 105kWh/m².

    Energirådgivning for en kjedet enebolig i Oslo. Bygget fremstår i stor grad som originalt, og har blitt tatt vare på i årenes løp. Her har det derfor vært vikitg å kartlegge hva som har blitt gjort for å tilpasse foreslåtte tiltak godt. F.eks. har det blitt installert elektrisk varme i gulv i første etasje og alle vinduene har blitt byttet ut relativt nylig. Det har vi da tatt høyde for i energirådgivingen. Huset er en del av et boliganlegget Svendstuen, tegnet av Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor og er oppført på Byantikvarens gule liste. Dette har også bidratt til å foreslå mindre inngripende tiltak.

  • Dette prosjektet er et tre- og vevverksted på et gårdstun like øst for Korgen på Helgeland. Bygget oppfyller to roller. Den første er å være et funksjonelt og fint bruksbygg. Her skal det være plass til materialer, verktøy, sager, en vev og alt annet som hører med. Bygget er todelt, med et høyt og romslig verkstedsrom og en lagerdel i bakkant. Den andre rollen er at det fullfører et tun med gamle bygninger. Her står det sammen med et omlag to hundre år gammelt nordlandshus, et eldhus og et skøt. For oss har det vært viktig at verkstedets form og fasader forholder seg til de eksisterende byggene. Samtidig har det fått større vindusflater som alle er strategisk plasserte. Verkstedet ble bygget av byggherre og arkitektene i 2021.

  • Dette prosjektet er et skisseprosjekt av et tilbygg til en enebolig i Valnesfjord i Nordland. Tilbygget innholder primært et nytt kjøkken. Det nye kjøkkenet forlenges i en uteplass i sør, det forlenges ut i stua, der langbord kan dekkes til heldige gjester, og midnattsola kan skinne inn når middagen er over. Det gamle kjøkkenet og stua danner et fint romforløp med det nye kjøkkenet. Her lages det fine soner for den matglade familien og besøkende.

  • Sjøholt, dypt inne i Storfjorden, har lenge vært avhengig av sjøen for handel og mat. Med tiden utviklet stedet seg til en livlig destinasjon, der hotellet tiltrakk seg turister som søkte den norske villmarken. Men med moderne mobilitet kom også en motorvei gjennom det historiske sentrum – en utfordring, men også en mulighet. Som respons igangsatte kommunen en revitalisering, der Lykta ble en sentral del av initiativet.

    Lykta ligger ytterst i tettstedet, plassert på en molo som skjermer havnen mot vestaværet. Her strekker fjorden seg uendelig, flankert av lagdelte fjellformasjoner. Prosjektet tok sikte på å integrere utsikten i utformingen, slik at opplevelsen av å være innendørs samtidig knyttes sterkt til omgivelsene.

    Et sentralt prinsipp var bruken av lokale materialer. Et nærliggende sagbruk leverte fjellfuru. Massive planker på 50 mm x 370 mm formet strukturen, der L-formede søyler i rekkefølge skapte Lyktas karakteristiske rammeverk. Den enkle programstrukturen er sentrert rundt et samlingsrom med ildsted, hvor de roterte søylene rammer inn spesifikke utsikter. Lykta er et møte mellom lokale materialer, konstruksjon og en nær tilknytning til det store landskapet.

    Se mer på Archdaily

Bilder - Marthe Thu, Oslo
Skall logo - Manon Ferré, Oslo
Typografi - Earl og Bureau, Smuss Studio, Oslo